Nytt år, nye muligheter

Då var det allereie september igjen, og det nye skuleåret er i gong. I should actually write all of this in English, since I’m studying English this year.

Well, that’s a challenge.

And I want to try. It's good practice.

So let’s start over again:

September is here, a new year of studies have just begun, and I’ve got an awful lot of plans and wishes for the two next semesters. Unlike other years I already have a good feeling about the fulfillment of at least some of my brilliant plans.

One of my strongest intentions for the autumn is to walk more in the mountains. Under that topic I had a specific goal: For a long time I’ve been wanting to go to Løvstakken, one of the mountains close to Bergen City. It’s not a high mountain compared to the other mountains in the area, and absolutely not compared to Norwegian mountains in general. The path is said to be good, and I know many students and other people that go there quite often, and seem to enjoy the trip. Therefore, after four years in Bergen, it was about time that I went there myself. And then, when I found out that one of my best friends, - from Bergen -, hadn’t been there either, we just had to go as soon as possible.

“As soon as possible” turned out to be yesterday, a Friday, which is the self-study day of the English course at HIB. “Studying harder on my own” is also one of my strong intentions for the next semesters, but this specific day we decided to study the sun, the nature and the coordination of the human body instead of English books. I don’t regret it. It was a lovely afternoon. We got to see known places in Bergen from a totally different angle, and we also got to explore new places, unknown streets, hidden paths, and wonderful gardens and houses.

Even though we didn’t manage to stay indoors in the reading hall yesterday, I actually think that studying harder will be possible this year. The first reason why I believe this is that I like my timetable much better this year than the last years at the “Teacher with music” course. We have lessons 08.30 to 10.50 Monday through Thursday. That’s all, compressed and nice. The starting time, though, may seem brutal, but I think it will be good for me to get into a normal rhythm, and wake up early every morning. I like getting the lessons done first, I think, and then work individually afterwords. It’s so much easier, - I'm sorry to admit this -, to force myself to get up early when the teacher and the attendance list are waiting.

I really love that we only have one subject to focus on. It has never happened before in my life. I’ve always had music and lots of other different things mixed together every week or even every day. Often I’ve liked it, it gives a lot of variation, but at the same time it’s requires so much extra time to switch between the different subjects and rooms and books. Of course we have lots of different books now also, but everything is connected to English at least. And we have our own classroom! It’s much nicer and brighter than the reading hall in the cellar at Landås, and hopefully much more quiet than the library.

In the addition to the good things about the rooms and the times this year, we have the good things about English itself. It’s a language, I like languages. It’s also a very useful language: It's useful when I’m traveling to other countries (I like traveling to other countries), it's useful when I talk to foreigners in Norway ( I like talking to exchange students, tourists, new inhabitants, guesting artists..). English is also to be found in books and films of all kinds (and I like books and films of all kinds). So this will certainly be a lovely year, won’t it?

Right now, I’m listening to Pain of Salvation, their acoustic live CD, one of the best CDs ever, lyrics in English. I’m writing a blog post, in English. So you can actually say that I’m studying right now. A Saturday evening/Sunday night, while relaxing.

And about relaxing, that’s also one of my strongest wishes for this year; to be able to sit down, drink a cup of licorice tea, read a book, write, or just think, listen to music, watch a film, together with friends, but also alone sometimes, because that’s a thing I really have had a problem with since I moved away from home at the age of 16. But when I decide to try, and get past the first helpless lonely feeling, it’s actually quite nice. I can listen to music that my boyfriend and my friends don’t want to hear, I can choose exactly the film I want to see that exact evening.

Maybe I should make it a tradition to party Thursdays and Fridays, and then stay at home alone on Saturday evenings, without my flatmates, without my boyfriend and with my mobile phone broken…

Turistar og studentar

Denne veka har vore svært innhaldsrik. Vi har opplevd mykje, både som musikkstudentar, utvekslingsstudentar og som turistar. Her kjem nokre highlights.

Tysdag fekk musikklassa besøk av islandske folkemusikarar, og vi fekk vere med og jamme på harpe, langeleik, song og islandsk fele i 4/4 - 3/4 - 4/4 -2/4-takt. Seinare på kvelden tok to av musikkstudentane, Hildur og Ösp, oss med på Café Rosenberg (igjen) for å høyre gamle islandske slagerar, blant anna omsett frå norske slagerar.

I helga var vi sikkeleg turistar. Fredag reiste vi til Den blå lagune med Reykjavik Excursions. Vi leigde fine store badekåper og tok store mengder gratis balsam oppi håret. Det må ein visst gjere for å unngå at det blir stivt av all kalken. Vi knytta badekåpene fast i kvarandre når vi hengte dei frå oss, og tusla så ut pingleveien (nedi det varme vatnet før ein opnar døra ut i kulda). Det var begynnande snøstorm, og svært kaldt på øyra, så vi gav fort opp alle forsøk på å holde hovudet over vatnet. Betre å redde øyra frå frostskader enn å redde håret frå Karius og Baktus-style. Eg køyrer uansett tanntroll-varianten for tida, så det gjer ikkje så mykje frå eller til for min del... På tross av sterk vind og snøfnugg i lufta , var den blå lagune ein opplevelse som absolutt kan anbefalast på det varmaste. Vi var uti i to timar, klaska helsebringande gjørme i fjeset (og litt i auger og munn..!), fann ei fin grotte der vi døste i ein halvtime, sømde rundt og utforska heile badeområdet, og tok lett på at badekåpene våre forsvant. Etterpå feira vi gjebussen til Kristi si mamma med å ete god og stor middag i Restaurant Lava.

Om kvelden var vi på Emiliana Torrini-konsert. Både musikken og lysshowet var tøft.

Laurdag pakka vi mange instrument og meg inn i ein leigd varebil og køyrde til universitetet sin hovudbygning. Det var Universitetsdag, og musikklærarlinja skulle ha stand og overtale vidaregåandeskuleelevar til å bli musikklærarar. Vi spelte "Under the sea", på bongotrommer, xylofonar og alt muleg av rytmeinstrument (vibraslap er tøøøfft!), og heimelaga islandsk blues. Eg spelte trommer! Det var kjekt!

Seinare på dagen var vi på Island sin største uteplass (som ikkje akkurat var veldig stor..) for å høyre bandet til Skúli i klassa vår, Dikta. Det er tydelegvis eit av dei store banda her, og eg vil altså berre bemerke at vi spelte med han tidlegare på dagen... 

Søndag var den verkeleg store turistdagen. Gunnur i matematikklassa vår tilbydde seg å køyre oss The Golden Circle, dvs Geysir, Gullfoss og Tingvellir. Vi var kjempeglade for tilbudet og takka ja. Dermed la vi ut på roadtrip 10-18 med Gunnur, mannen hennar, Atle, og den eitt år gamle, nydelege dottera hennar, Anita. Første stopp var eit digert krater. 

Andre stopp var lunsj i det fantastiske sommarhuset til foreldra til Gunnur. Vafler og kakao og norsk flagg i glaskarmen og kubbelys med norske flagg på bordet. Ja, dei har budd i Norge. I tre år. Hytta heiter Kringsjå, og vi er invitert attende neste gong vi er på Island. Herlege folk!!

Etter lunsj gjekk turen til Geysir, eller eigentleg geysiren Strokkur, som eg fanga i svevet.  

Mektige Gullfoss låg like ved. Der var det svært kaldt.

Etterpå køyrde vi til Tingvellir og tok bilde av landskap, steinar, Lovberget og hølen der dei drukna trulause kvinnfolk, Drekkingahylur. Men babybilder er søtare. 

Utanom dette har vi hatt musikk- og mattetimar, og sett diverse filmar og OL saman med finnar, latviarar, tyskarar og nordmenn. Koseleg! Kjem til å sakne folka når vi reiser heim att om berre ei veke... Får prøve å nytte veka så godt vi berre kan!

Ein vanleg dag i Reykjavik

I dag har vi har hatt time i "Matematikk for dei yngste elevane i grunnskulen". Geometri. Det var kjekt. På bildet kan du sjå dei fine tinga vi laga av papir;  ved hjelp av bretting, klipping og liming. Vi leika også med treklossar, bygde by. Dersom ein skal bruke fire klossar per hus, og ingen av husa skal vere like, kor mange hus kan ein lage då?

Eg bygde også ei borg, med fire tårn:-)

Kvelden har vi tilbrakt på Café Babalu, der vi drakk kakao og spelte Scrabble og "Idioten". Scrabble på engelsk er ei ny oppleving, men det funka absolutt. "Idioten" var eit fint påskudd til å trøste-ete sukkulaði-kake. 

Hallgrimskyrkjan by night. 

Oppsummert helg

Her er eit utval fine ting vi har opplevd i helga, i tillegg til heitur pottur og dansing på Karamba.

Fredag:

Dukkeballett på Nasjonalmuseet. Sjå Kristi sin blogg for nærmare skildring og vakre bilete!

"PELbO"-konsert på Nordic house. Fantastisk! Vakker stemme, tøff stemme, heftige trommer og noko so sjeldent som hardrock-tuba. Absolutt vanvittig stilig! Dei er faktisk frå Norge, og gjev ut CD i mars. Eg gledar meg!

Laurdag:

Tok i bruk mitt nye kamera! Smil!

Sushi med Annca, Kristi si venninne, på "The Sushi Train", der maten kjem på samleband og ein kan velje og vrake blant mange ulike smakar og tallerk-fargar (sistnemnte indikerer pris).

Heimelaga superpizza hjå Ösp, vår nye venninne frå musikk-klassa. Retteleg heimekoseleg leilighet rett ved Hallgrimskyrkjan. Bilder og historier frå Nord-Island, Ulvestadbygda og Hyen.

Konsert med "Band-On-Stage" på Café Rosenberg. Dette var andre gongen vi var på Rosenberg med Ösp, og vi har vore svært tilfreds begge gongane: Rågode syngedamer, gode gamle songar, dyktige instrumentalistar og generelt veldig behageleg stemning. Anbefalast på det sterkaste.

"Den fantastiske eventyrfilmen" "Lightning Thief" og "jazz"-duoen "Plop" må folk derimot holde seg langt unna. 

Eg va gla i den jakka!

Den første søndagen min her på Island kjøpte eg meg ei jakke på Kolaportid, det store loppamarkedet som kvar helg er å finne i eit digert bygg på hamna. Jakka var diger, sydpol-ekspedisjon-heit, og med ein ufin, men god pelskant på hetta og på ermene. Overkommelege 150 kr måtte eg ut med. Eg vart raskt svært glad i den jakka. Sjølv om det ikkje er noko snø her, er det ganske kaldt, og til tider mykje vind. Sidan eg kjøpte jakka, har eg berre knappa hetta gøtt igjen og fryda meg over å vere heit og god heile tida.

I går dødde denne jakka. Først skada ho glidelåsen sin, og deretter vart ho kidnappa vekk frå sin eigar på danseplassen Karamba, og sannsynlegvis drept, når ugjerningsmannen (eller sannsynlegvis -dama) i dag "tidleg" sannsynlegvis fann ut at jakka nok har sett sine betre dagar, og ikkje lenger var brukande til noko anna enn å halde ein nokonlunde varm på heimveg klokka halv seks om natta.

På tross av sin skade kunne jakka fått eit godt liv med meg. Eg kunne kjøpt ny glidelås, mamma kunne sydd den på, og kanskje sydd jakka litt inn også. (Flinke Mammaen min, gratulera med morsdagen, forresten!). Eg kunne hatt jakka i mange år, og fryda meg mange gonger både på grunn av varmen og på grunn av minna frå Island. No er ikkje det lenger noko alternativ. Jakka er død. Borte. Det er litt trist i grunn.

Heitur potter

Vi bur 200 meter frå det eldste badehuset i Reykjavik,  som etter det eg har skjønt er eit av dei få som har dei heite pottene sine utandørs, på ein slags terrasse. Heit potte 1 held 39 grader og er svært behageleg sjølv om det nesten er minusgrader i lufta elles. Her kan ein holde ut betydeleg lengre enn dei anbefalte 15 minuttane. Heit potte 2 er derimot 42 grader, og rimeleg uutholdeleg i meir enn 10 minutt, sjølv om vinden piskar i fjeset. Vi har så langt bada to gonger, ein gong i opplett ver, og i dag i ganske så heftig vind. På fredag såg vi tendensar til "old man soup" som skildra i guideboka. I dag, på sjølvaste Valentinsdagen, var tendensen heller mange par.

Inne i badehuset er det to symjebasseng, eit lite til barn og ballbruk, og eit stort eit, til blant anna meg og den gamle mannen som såg ut som han helt på å drukne når han sumde crawl. Temperaturen her inne er nett høveleg, og det er svært godt å ha litt normal temperatur innimellom iskaldt og altfor hett. I dampbadet (42 grader) følest det nesten som om kjøtet løsnar frå beina. Men det kan vere litt herleg det også, til dømes ein fredag, etter ei lang og hard veke, eller ein søndag, etter ei lang og hard helg...

Nytt kapittel

I dag leverte eg min siste eksamen i musikkdidaktikk ved Høgskolen i Bergen. 15 sider ganger to vart putta i konvolutt og sendt frå hovudpostkontoret i Reykjavik, som forøvrig er veldig lite og ganske koseleg. Musikkdidaktikkoppgåva har hengt over oss sidan skulestart, utan at eg har hatt tid til å gjere noko med den. Vi har nemleg hatt den o store utviklingsoppgåva i matematikk hengande over oss om lag like lenge, fram til slutten av januar. Underveis har vi hatt forprøver, praksis og eksamen, og temmeleg mykje å gjere på jamnene. Derfor kjennest det uendeleg bra ut å vere ferdig no. Med det meste. Eller, det kjem til å kjennast uendeleg bra ut i morgon, etter at eg har fått sove ut litt og lete fakta sige inn.

Nett no sit eg på rommet mitt i Reykjavik. Det er eit dobbeltrom i eit studenthus tilhøyrande Hotel Floki, like ved Hallgrimskyrkja. Rommet deler eg med Kristi, som er eit hyggeleg og underfundig tøft og søtt lite vesen frå Sunnmøre. Ho går i klassa mi på musikklinja på høgskulen, og er omtrent like sliten som meg etter oppgåveskrivinga. Eigentleg hadde vi tenkt å tilbringe kvelden i "heitur pottur", Island sin store spesialitet i tillegg til strikkagensarar, tørrfisk og sær musikk.

Planen var god. Eg hadde fått lapp om at badedrakta mi hadde nådd Island, tre dagar etter at min kjære mann sende den frå Bergen. Dermed la eg og Kristi ut på ekspedisjon til hentestaden som sjølvsagt ikkje var der vi likevel skulle for å levere oppgåva, men derimot rimeleg langt ute i gokk, der ingen bussar gjekk direkte. Til slutt fann vi likevel fram, eg fekk ut pakken sjølv om eg hadde rota vekk hentelappen, og så fekk vi skyss til Kringlan kjøpesenter av ein hyggeleg islandsk mann som vi spurte om veien. Der vart vi verande litt for mange timar og brukte litt for mykje pengar; Kristi kjøpte jakker, og eg kjøpte gråe nyttige ting og ein psycokjole.

Etter endt shopping og for å feire oppgåvefri, kjøpte vi ein islandsk McFlurry-variant som viste seg å vere gigantisk, sjølv om vi bestilte minste sort. Kjøpt er kjøpt, og is er is, og vi åt i vei. Ein kan jo ikkje kaste mat, iallfall ikkje mat som består av is og tre sortar snop og som vi definitivt fortener etter å ha jobba dobbelt i to veker. Dermed vart eg lettare kvalm, medan Kristi fekk rimeleg heftig mageknip. Vi klarte så vidt å kreke oss tilbake til Skeggjagata 6, der vi inntok vassrett posisjon før vi innsåg at vi ikkje hadde mat, og at vi definitivt trengte middag. 

Dermed var det berre å traske av garde til nærbutikken, Bonus, som ligg eit kvarter unna og får inn grønnsaker og frukt berre ein gong i veka. Og det var tydelegvis i dag. Paprika overalt, og for ein gongs skuld mulig å kjøpe gulrot (Det var det visst ikkje ein time seinare, når Signe som vi bur med prøvde..). Vi vart i overkant mette av middagen og innsåg at vi derfor måtte vente med å bade. For det har vi lært når vi var små; at det ikkje er forsvarleg å bade på mett mage. Så det faktum at badestampen borti gata her sikkert berre er ein meter djup og at det er meininga ein skal forholde seg i ro, hjalp ikkje noko særleg. Vi var dessutan litt usikre på når det stengte, og Janne som vi bur med, og som veit sånt, var ikkje komen heim enno, og vi turde/orka ikkje å gå bort og sjekke. Vi berre antok at badet sikkert stenge nokså tidleg, til liks med alt anna her i landet. Ein kan jo ikkje stresse på sitt første forsøk på islandsk badestamp, så derfor forheldt vi oss rolege og slo oss til ro på rommet. Men i morgon skal vi. Det blir steikje bra. Eller forhåpentlegvis er det ikkje så heitt (..haha... Og eigentleg burde det vel vore koke..)

Vi er veldig heldige som har dumpa inn her hjå Signe og Janne. Signe er forresten frå Latvia, og Janne er frå Finland. Janne er med andre ord ein gut. Begge to er veldig hyggelege, og har invitert oss med på alt mogeleg sidan første dagen vi kom hit. Eg nemner: Nordlys-jakt med Signe og Floki 2 (det andre studenthuset) måndag. Vi gjekk til landemerket Perlan, men såg ikkje eit einaste lite bleikt nordlys. Tysdag tok Janne oss med på kino i Universitetskinoen. Vi såg "Avatar" i 3D,  og når vi kom ut etter filmen, såg vi eit einaste lite bleikt nordlys. Både Janne og Signe er sosiale og sporty, og vi har vore på konsert og utvekslingsstudentfest, og i klatrevegg (det er framleis ilt å hoste eller å le). Folk i musikklassa vår har teke oss med på konsert, matematikklærarane inviterte til fest på matematikkens dag, og buddyane våre er koselege folk, dei også. Vi har det med andre ord veldig fint her, og har faktisk klart å oppleve ein heil del allereie, sjølv om vi har skrive oppgåve/prøvd å skrive oppgåve ca fem timar om dagen og hatt mattetimar på islandsk ca 4 timar om dagen.

Ver no velkomne med æra!

Så vart freistinga til slutt for stor. Blogg virkar spennande. Dessutan kan det vere nyttig, i og med at eg av og til har noko på hjartet. Så her er eg. På fjellhylla mi, og ser ut over verda. Akkurat no er eg rett nok på Island, sånn reint fysisk. Likevel trur eg bloggtittelen min kan forsvarast, sidan verdensbildet mitt utvikla seg på ei fjellhylle. Eg antar at det har gjort noko med meg. Forhåpentlegvis betyr det ikkje at eg ser ned på ting på ein ukoseleg måte, men heller at eg av og til ser ting litt på avstand, frå ein litt annan vinkel. Ikkje alt blir meir på avstand; nokre ting kjem kanskje nærmare når ein sit på ei fjellhylle. Naturen og roen, draumane og dei underlege tankane. I alle fall kan vi håpe på det.