Her bur eg!

Dette er gata der eg bur, Nunthorpe Grove.

I den nærmaste halvparten av dette vesle, typiske engelske huset bur eg og Mel. Vindauga oppe høyrer til rommet mitt og vindauga nede høyrer til stova.

Fine rommet mitt

Stova med mange fine og rare ting

Her er det fantastiske kjøkenet vårt. Det er det største rommet i huset og består av matlagingsområde, stort bord med benkar, sofa med katt, og flott utsikt til hagen med fiskedam, fontene, og Alle Duene (som fløy avsted mellom trærne).

Fine pyntekuler i taket:-)

Og sofaen er fin katteparkeringsplass, evt tedrikkingsarena

Her har vi då nabogata; Bed&Breakfast-muligheter på rekke og rad. Blant anna Heidi's B&B og Holmli (rett nok skrive som Holmlea).

Her er veien vidare ned mot butikken ein solfylt dag ei veke seinare.


Her ser vi ven vesle "landsbyen" min: Den lokale handlegata har to restaurantar, ein kafe, ein pub, tre bruktbutikkar, ein antivitetbutikk, tre takaway-sjapper, blomsterbutikk, frukthandlar, delikatessebutikk, sykkelbutikk, altmulegbutikk, to matbutikkar, frisør, skjønnhetspleie og mykje anna. På ca 100 meter. Vi snakkar søte små butikkar, med andre ord.

Fint, ikkje sant?

York!

På høg tid å skrive eit slags reisebrev her frå York, etter at eg har vore her i over to og ein halv månad, og berre har ein og ein halv månad igjen... Her har skjedd litt av kvart på denne tida, så det får bli utvalde glimt som kjem med på blogg. Eg har endeleg bildebevis igjen; Inga Hild i klassa har vore så snill å låne vekk kameraet sitt, sidan mitt er øydelagt på ubestemt tid. Først no vert det generelle bildebevis frå York, den tradisjonelle turistrunda:

Bymuren som går rundt inste sentrum av York. Dette bildet er tekje for nokre få dagar sidan, rett etter at eg kom attende frå snartur heim til Noreg. Her i York er det vår på denne tida av året. Her har vore bært og stort sett sol sidan januar. Det er nesten heilt uverkeleg at snømengda heime på Fjellhylla snart nærmar seg same høgde som bymuren.

Det her er Micklegate Bar, altså Porten i Storgata. Dei gjorde seg bra føre i hine hårde dage, bygde skikkelege ting som tolte regn og vind, og heldigvis også sol.

Denne rare klumpen er Cliffords Tower, ein del av det tidlegare slottet, viss eg har skjønt det rett. I bakken rundt tårnet kryr det av påskeliljer. Eg har aldri sett så mange påskeliljer som i denne byen. Ville tilstandar. Eller sannsynlegvis planta. En eller gartnar har vore svært fan av daffodiller.

York Minster, den store katedralen, er vel den største turistattraksjonen i York. Den er iallfall den største bygningen i byen. I og med at alt er flatt her, ruvar den noko voldsomt, og tårnet er det høgaste punktet i mils omkrets. Minster'en var vel grunnen til at York ei stund var den viktigaste byen i England. Dette bildet er henta frå 2010-albumet mitt. Eg var her nemleg ein snartur i haust og, med mitt eige kamera, utan å få tid til å skrive blogg.

Her ser vi hovudinngongen til minsteren, med dei tilhøyrande turistane. Skjønna kvifor dei gidd.

Vi tok oss liksågodt ein tur oppi tårnet. Halvveis oppe måtte vi ut på taket og der var fotomulighetane nesten enda betre.

Dei hadde dekka opningane med netting for sikkerhets skuld, men heldigvis var det laga luker til fotografering. Gjer seg som ramme og. Ramme alvor?

Tenk å sjå ned på eit så høgt punkt. Og York som strekkjer seg ut i alle retningar, men framleis virkar koseleg og fin.

Ganske så smale trapper. I ei av døropningane var det ikkje meir enn 45 cm ca i breidda.

Merk pianoet og personen nedanfor vindauget. Ja, det er enormt digert!





Litt større enn Hye-kyrkja... I det heile tekje ei svært fin kyrkje, i ein svært fin by. Fleire bilder kjem, av huset eg bur i og skulevegen min og ymse ting vi gjer på her. Eg trivst godt. Og det er ikkje rart, når ein kan sjå syn som dette i mars:

Nytt år, nye muligheter

Då var det allereie september igjen, og det nye skuleåret er i gong. I should actually write all of this in English, since I’m studying English this year.

Well, that’s a challenge.

And I want to try. It's good practice.

So let’s start over again:

September is here, a new year of studies have just begun, and I’ve got an awful lot of plans and wishes for the two next semesters. Unlike other years I already have a good feeling about the fulfillment of at least some of my brilliant plans.

One of my strongest intentions for the autumn is to walk more in the mountains. Under that topic I had a specific goal: For a long time I’ve been wanting to go to Løvstakken, one of the mountains close to Bergen City. It’s not a high mountain compared to the other mountains in the area, and absolutely not compared to Norwegian mountains in general. The path is said to be good, and I know many students and other people that go there quite often, and seem to enjoy the trip. Therefore, after four years in Bergen, it was about time that I went there myself. And then, when I found out that one of my best friends, - from Bergen -, hadn’t been there either, we just had to go as soon as possible.

“As soon as possible” turned out to be yesterday, a Friday, which is the self-study day of the English course at HIB. “Studying harder on my own” is also one of my strong intentions for the next semesters, but this specific day we decided to study the sun, the nature and the coordination of the human body instead of English books. I don’t regret it. It was a lovely afternoon. We got to see known places in Bergen from a totally different angle, and we also got to explore new places, unknown streets, hidden paths, and wonderful gardens and houses.

Even though we didn’t manage to stay indoors in the reading hall yesterday, I actually think that studying harder will be possible this year. The first reason why I believe this is that I like my timetable much better this year than the last years at the “Teacher with music” course. We have lessons 08.30 to 10.50 Monday through Thursday. That’s all, compressed and nice. The starting time, though, may seem brutal, but I think it will be good for me to get into a normal rhythm, and wake up early every morning. I like getting the lessons done first, I think, and then work individually afterwords. It’s so much easier, - I'm sorry to admit this -, to force myself to get up early when the teacher and the attendance list are waiting.

I really love that we only have one subject to focus on. It has never happened before in my life. I’ve always had music and lots of other different things mixed together every week or even every day. Often I’ve liked it, it gives a lot of variation, but at the same time it’s requires so much extra time to switch between the different subjects and rooms and books. Of course we have lots of different books now also, but everything is connected to English at least. And we have our own classroom! It’s much nicer and brighter than the reading hall in the cellar at Landås, and hopefully much more quiet than the library.

In the addition to the good things about the rooms and the times this year, we have the good things about English itself. It’s a language, I like languages. It’s also a very useful language: It's useful when I’m traveling to other countries (I like traveling to other countries), it's useful when I talk to foreigners in Norway ( I like talking to exchange students, tourists, new inhabitants, guesting artists..). English is also to be found in books and films of all kinds (and I like books and films of all kinds). So this will certainly be a lovely year, won’t it?

Right now, I’m listening to Pain of Salvation, their acoustic live CD, one of the best CDs ever, lyrics in English. I’m writing a blog post, in English. So you can actually say that I’m studying right now. A Saturday evening/Sunday night, while relaxing.

And about relaxing, that’s also one of my strongest wishes for this year; to be able to sit down, drink a cup of licorice tea, read a book, write, or just think, listen to music, watch a film, together with friends, but also alone sometimes, because that’s a thing I really have had a problem with since I moved away from home at the age of 16. But when I decide to try, and get past the first helpless lonely feeling, it’s actually quite nice. I can listen to music that my boyfriend and my friends don’t want to hear, I can choose exactly the film I want to see that exact evening.

Maybe I should make it a tradition to party Thursdays and Fridays, and then stay at home alone on Saturday evenings, without my flatmates, without my boyfriend and with my mobile phone broken…

Turistar og studentar

Denne veka har vore svært innhaldsrik. Vi har opplevd mykje, både som musikkstudentar, utvekslingsstudentar og som turistar. Her kjem nokre highlights.

Tysdag fekk musikklassa besøk av islandske folkemusikarar, og vi fekk vere med og jamme på harpe, langeleik, song og islandsk fele i 4/4 - 3/4 - 4/4 -2/4-takt. Seinare på kvelden tok to av musikkstudentane, Hildur og Ösp, oss med på Café Rosenberg (igjen) for å høyre gamle islandske slagerar, blant anna omsett frå norske slagerar.

I helga var vi sikkeleg turistar. Fredag reiste vi til Den blå lagune med Reykjavik Excursions. Vi leigde fine store badekåper og tok store mengder gratis balsam oppi håret. Det må ein visst gjere for å unngå at det blir stivt av all kalken. Vi knytta badekåpene fast i kvarandre når vi hengte dei frå oss, og tusla så ut pingleveien (nedi det varme vatnet før ein opnar døra ut i kulda). Det var begynnande snøstorm, og svært kaldt på øyra, så vi gav fort opp alle forsøk på å holde hovudet over vatnet. Betre å redde øyra frå frostskader enn å redde håret frå Karius og Baktus-style. Eg køyrer uansett tanntroll-varianten for tida, så det gjer ikkje så mykje frå eller til for min del... På tross av sterk vind og snøfnugg i lufta , var den blå lagune ein opplevelse som absolutt kan anbefalast på det varmaste. Vi var uti i to timar, klaska helsebringande gjørme i fjeset (og litt i auger og munn..!), fann ei fin grotte der vi døste i ein halvtime, sømde rundt og utforska heile badeområdet, og tok lett på at badekåpene våre forsvant. Etterpå feira vi gjebussen til Kristi si mamma med å ete god og stor middag i Restaurant Lava.

Om kvelden var vi på Emiliana Torrini-konsert. Både musikken og lysshowet var tøft.

Laurdag pakka vi mange instrument og meg inn i ein leigd varebil og køyrde til universitetet sin hovudbygning. Det var Universitetsdag, og musikklærarlinja skulle ha stand og overtale vidaregåandeskuleelevar til å bli musikklærarar. Vi spelte "Under the sea", på bongotrommer, xylofonar og alt muleg av rytmeinstrument (vibraslap er tøøøfft!), og heimelaga islandsk blues. Eg spelte trommer! Det var kjekt!

Seinare på dagen var vi på Island sin største uteplass (som ikkje akkurat var veldig stor..) for å høyre bandet til Skúli i klassa vår, Dikta. Det er tydelegvis eit av dei store banda her, og eg vil altså berre bemerke at vi spelte med han tidlegare på dagen... 

Søndag var den verkeleg store turistdagen. Gunnur i matematikklassa vår tilbydde seg å køyre oss The Golden Circle, dvs Geysir, Gullfoss og Tingvellir. Vi var kjempeglade for tilbudet og takka ja. Dermed la vi ut på roadtrip 10-18 med Gunnur, mannen hennar, Atle, og den eitt år gamle, nydelege dottera hennar, Anita. Første stopp var eit digert krater. 

Andre stopp var lunsj i det fantastiske sommarhuset til foreldra til Gunnur. Vafler og kakao og norsk flagg i glaskarmen og kubbelys med norske flagg på bordet. Ja, dei har budd i Norge. I tre år. Hytta heiter Kringsjå, og vi er invitert attende neste gong vi er på Island. Herlege folk!!

Etter lunsj gjekk turen til Geysir, eller eigentleg geysiren Strokkur, som eg fanga i svevet.  

Mektige Gullfoss låg like ved. Der var det svært kaldt.

Etterpå køyrde vi til Tingvellir og tok bilde av landskap, steinar, Lovberget og hølen der dei drukna trulause kvinnfolk, Drekkingahylur. Men babybilder er søtare. 

Utanom dette har vi hatt musikk- og mattetimar, og sett diverse filmar og OL saman med finnar, latviarar, tyskarar og nordmenn. Koseleg! Kjem til å sakne folka når vi reiser heim att om berre ei veke... Får prøve å nytte veka så godt vi berre kan!

Ein vanleg dag i Reykjavik

I dag har vi har hatt time i "Matematikk for dei yngste elevane i grunnskulen". Geometri. Det var kjekt. På bildet kan du sjå dei fine tinga vi laga av papir;  ved hjelp av bretting, klipping og liming. Vi leika også med treklossar, bygde by. Dersom ein skal bruke fire klossar per hus, og ingen av husa skal vere like, kor mange hus kan ein lage då?

Eg bygde også ei borg, med fire tårn:-)

Kvelden har vi tilbrakt på Café Babalu, der vi drakk kakao og spelte Scrabble og "Idioten". Scrabble på engelsk er ei ny oppleving, men det funka absolutt. "Idioten" var eit fint påskudd til å trøste-ete sukkulaði-kake. 

Hallgrimskyrkjan by night. 

Oppsummert helg

Her er eit utval fine ting vi har opplevd i helga, i tillegg til heitur pottur og dansing på Karamba.

Fredag:

Dukkeballett på Nasjonalmuseet. Sjå Kristi sin blogg for nærmare skildring og vakre bilete!

"PELbO"-konsert på Nordic house. Fantastisk! Vakker stemme, tøff stemme, heftige trommer og noko so sjeldent som hardrock-tuba. Absolutt vanvittig stilig! Dei er faktisk frå Norge, og gjev ut CD i mars. Eg gledar meg!

Laurdag:

Tok i bruk mitt nye kamera! Smil!

Sushi med Annca, Kristi si venninne, på "The Sushi Train", der maten kjem på samleband og ein kan velje og vrake blant mange ulike smakar og tallerk-fargar (sistnemnte indikerer pris).

Heimelaga superpizza hjå Ösp, vår nye venninne frå musikk-klassa. Retteleg heimekoseleg leilighet rett ved Hallgrimskyrkjan. Bilder og historier frå Nord-Island, Ulvestadbygda og Hyen.

Konsert med "Band-On-Stage" på Café Rosenberg. Dette var andre gongen vi var på Rosenberg med Ösp, og vi har vore svært tilfreds begge gongane: Rågode syngedamer, gode gamle songar, dyktige instrumentalistar og generelt veldig behageleg stemning. Anbefalast på det sterkaste.

"Den fantastiske eventyrfilmen" "Lightning Thief" og "jazz"-duoen "Plop" må folk derimot holde seg langt unna. 

Eg va gla i den jakka!

Den første søndagen min her på Island kjøpte eg meg ei jakke på Kolaportid, det store loppamarkedet som kvar helg er å finne i eit digert bygg på hamna. Jakka var diger, sydpol-ekspedisjon-heit, og med ein ufin, men god pelskant på hetta og på ermene. Overkommelege 150 kr måtte eg ut med. Eg vart raskt svært glad i den jakka. Sjølv om det ikkje er noko snø her, er det ganske kaldt, og til tider mykje vind. Sidan eg kjøpte jakka, har eg berre knappa hetta gøtt igjen og fryda meg over å vere heit og god heile tida.

I går dødde denne jakka. Først skada ho glidelåsen sin, og deretter vart ho kidnappa vekk frå sin eigar på danseplassen Karamba, og sannsynlegvis drept, når ugjerningsmannen (eller sannsynlegvis -dama) i dag "tidleg" sannsynlegvis fann ut at jakka nok har sett sine betre dagar, og ikkje lenger var brukande til noko anna enn å halde ein nokonlunde varm på heimveg klokka halv seks om natta.

På tross av sin skade kunne jakka fått eit godt liv med meg. Eg kunne kjøpt ny glidelås, mamma kunne sydd den på, og kanskje sydd jakka litt inn også. (Flinke Mammaen min, gratulera med morsdagen, forresten!). Eg kunne hatt jakka i mange år, og fryda meg mange gonger både på grunn av varmen og på grunn av minna frå Island. No er ikkje det lenger noko alternativ. Jakka er død. Borte. Det er litt trist i grunn.